Har du noen gang kjent magefølelsen si at denne personen egentlig ikke skulle blitt rekruttert. Men du valgte å overse det fordi du trengte de stakkars få poengene innmeldingen ville representere? 

Er det en sammenheng mellom at de som raskest melder seg og starter med nettverksmarkedsføring, også er de som slutter raskest?

Og er det slik at de som er vanskeligst å få inn og som krever mest mulig jobb og overtalelse, er de som er mest verdifulle og størst sjanse til å lykkes?

Vanskelig spørsmål. La oss filosofere rundt dette temaet.

Se på din egen downline: Hvor mange av de som signet seg opp etter en kort presentasjon, er fortsatt aktiv etter 6 måneder? Er det mange, er det i så fall ikke noe feil med det. Tvert i mot, det kan tyde på at sponsorfunksjonen fungerer bra i ditt nettverk.

De som handler på impuls og innfall, kan være spennende mennesker. Men dette kan også jobbe mot dem. Like enkelt som at de umiddelbart fattet interesse for det du hadde å si, så får de rakst interessen for noe annet og de glemmer deg og blir oppslukt av det nye en stakket stund.

Har du noen gang følt at det egentlig ikke er noe vits for denne personen å starte, for du har en magefølelse som sier at dette kommer ikke til å komme seg noe sted. Men du velger heller å overse denne følelsen, for da får du i det minste noen poeng eller omsetning ut av innsatsen du har lagt ned i å rekruttere dette mennesket.

Mange vil nok kjenne seg igjen i denne beskrivelsen her. Men hva som egentlig kommer ut av rekrutteringen av denne personen, kan diskuteres. Et utfall er at personen blir med, engasjerer seg en liten stund for deretter å miste interessen og ender opp med å legge hele greia på hylla etter en kort periode.

Hadde det stoppet med det, så hadde det kanskje ikke vært så farlig. Men la oss se: Denne personen har i den korte perioden gått rundt og proklamert høyt og tydelig til alle rundt seg, at nå har han startet en business, som har potensial til å la han oppnå sine drømmer og mål. Og for ikke å tape ansikt overfor andre rundt seg og slippe å høre setningen hva var det jeg sa, trenger denne personen noe å skylde på, for å rettferdiggjøre fiaskoen over for seg selv og andre. Han trenger rett og slett noe å legge skylden på.

En hører sjelden: Nei, jeg har ikke nok fokus til å drive min egen business. Jeg er nødt til å ha en sjef som dirigerer meg i ett og alt.

Det blir heller noe slik som dette:

Jeg ble lurt. De holdt ikke det de lovde.

De legger sjelden skylden på seg selv, og da må altså selskapet eller sponsoren få «skylden». Dette sprer negativitet rundt en business, da vi alle vet at negative rykter sprer seg med lydens hastighet.

Hva kjennetegner slike mennesker? Det er ikke bare lett å peke på, for her kommer uttrykket: ”du skal ikke skue hunden på bare håret,” til sin fulle rett. Dette er noe en må lære seg å gjenkjenne og ofte føler en det på seg når du kommer ut for slike tilfeller.

Noen tenker slik: Ja, men vi må bare ta med oss de folkene vi får med oss. Vi har ikke mulighet eller ”råd” til å være så kritiske, siden prospektene sjeldent står i kø for å bli med. Derfor tør vi ikke annet enn å rekruttere flest mulig, uten tanke på om vi tror de vil lykkes eller ikke.

Det dette egentlig sier at de håper på at for eksempel svigermora, som tilbringer mesteparten av tiden foran fjernsynet, plutselig skal våkne opp og bli en businessdame på linje med Celina Midelfart. Det har skjedd før og det skjer sikkert igjen. Men det skjer svært sjeldent.

Realiteten er at mennesker forandrer seg sjeldent. De gjør det kanskje kortsiktig, men faller snart tilbake i sitt faste mønster igjen. For å overvinne slike mønster er det en ting som gjelder, og det er å være ekstremt bevisst på seg selv, vanene sine og hva en vil endre på og oppnå her i livet.

Og her er viktig veiskille:

a) Skal vi raske med oss alle som sier ja i et svakt øyeblikk og satse på at vi greier å ”vekke” folk og prøve å få de til å bli noe de ikke er, eller vil bli?
b) Eller skal vi være tøffe og nok sikre på oss selv, til at vi tør å sile ut på forhånd og heller sponse mennesker som har i seg rette forutsetninger til å kunne lykkes?

Hva mener du?